Total måneformørkelse 31. januar 2018
Onsdag 31. januar passerer Månen inn i skyggen fra Jorda og gir oss den første av to totale måneformørkelser i 2018. Her til lands må man befinne seg i det høye nord for å ha mulighet til å oppleve den totale fasen.
En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.
Forrige gang vi kunne oppleve en total måneformørkelse i Norge var 28. september 2015. Begivenheten inntraff seint på natta og kunne observeres like godt sør i Norge som i nord.
Formørkelsen som nå står for tur, kommer på dagtid og starter lenge før Månen har stått opp her til lands. Jo lenger nord du befinner deg, desto mer av forløpet får du med deg.
Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye, men ta gjerne i bruk en prismekikkert om du har.
Tider og synlighet
Månen står denne dagen opp kl 16:32 i Oslo, 16:09 i Trondheim, 15:14 i Bodø, 14:43 i Harstad, 14:18 i Tromsø, 13:36 i Hammerfest og 13:28 i Kirkenes. Klokkeslettene angir tidspunktet da Månens øvre rand blir synlig forutsatt at du har perfekt horisont i nordøstlig retning. Det vil gå ytterligere ti minutter før hele måneskiven har kommet over horisonten.
Det er følgelig bare nord i landet, i praksis fra Sør-Troms og nordover, at man kan oppleve (deler av) den totale fasen, som starter kl 13:51 og slutter kl 15:08. Selv helt nord i Norge vil Månen stå svært lavt på himmelen under totaliteten, så det er avgjørende å ha fri horisont mot nordøst.
Etter kl 15:08 dukker mer og mer av måneoverflaten fram idet Månen glir ut av Jordas helskygge. Man kan tydelig se at jordskyggen er buet – for øvrig et godt bevis på at planeten vår er rund, om noen skulle være i tvil. Denne delvise fasen, som absolutt er verdt å få med seg, avsluttes kl 16:12. Merk at den penumbrale fasen («halvskyggefasen») til slutt er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn vanlig.
Klokkeslettene er oppgitt i norsk normaltid og gjelder for hele landet og verden for øvrig. Dataene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.
Som figuren over viser, vil Månen denne gang passere gjennom nedre del av Jordas helskygge. Den nedre delen av måneskiven vil følgelig være noe lysere enn øvre del, som ligger lenger inn i helskyggen. Situasjonen vil minne om bildet i toppen av dette innlegget. Men igjen, dette er noe man har mulighet for å se kun helt nord i landet, selvsagt inkludert Svalbard (hvor Månen faktisk er over horisonten hele dette døgnet).
Lav måne gjør det vanskeligere å observere begivenheten, men samtidig gir det spennende fotomuligheter, da en kan innlemme forgrunnsobjekter som bygninger, trær eller fjell i bildet.
De geometriske forhold ved en total måneformørkelse. De relative størrelser og avstander er ikke korrekte. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com
Blodmåne
I Månens avstand spenner Jordas kjegleformede helskygge om lag tre månediametre. En total måneformørkelse er derfor ikke et like sjeldent eller kortvarig fenomen som en total solformørkelse, der skyggen fra Månen bare dekker et ørlite område på Jorda. Dessuten er måneformørkelser synlige fra hele Jordas nattside. De inntreffer alltid ved fullmåne.
Månen skinner fordi den reflekterer lyset fra Sola. Under en formørkelse skygger Jorda for Sola. Men selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren før det treffer Månen. Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden, som avgjør hvilken farge nabokloden vår får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig til oransje eller dyp rød.
Den totale måneformørkelsen 15. juni 2011 fotografert fra Italia. Observert med det blotte øye ville Månen framstått mørkere. Foto: Stefan Seip (www.astromeeting.de)
«Supermåneformørkelse»
Månens bane rundt Jorda er en smule avlang. Det gjør at Månens avstand og dermed også dens tilsynelatende størrelse på himmelen vil variere. Begrepet «supermåne» brukes om de tilfeller der Månen viser full fase samtidig som den befinner seg i banepunktet nærmest Jorda. Da framstår måneskiven litt større enn ellers.
Supermåne er ikke et astronomisk begrep. Fenomenet er heller ikke sjeldent, selv om enkelte medier ofte framstiller det slik. Månen vil være «super» to ganger i 2018, og en av dem er 31. januar. Og siden det også er måneformørkelse da, kan vi vel kalle begivenheten for en supermåneformørkelse.
Formørkelser senere i 2018
På kvelden 27. juli kommer en ny total måneformørkelse. I motsetning til ovennevnte begivenhet blir det nå den sørligste halvdelen av landet som får sjansen til å oppleve totaliteten. Et par uker senere, nærmere bestemt 11. august, inntreffer en delvis solformørkelse. Formørkelsesgraden blir nokså lav i Norge – minst i sør, størst og best i nord.
I 2018-utgaven av Himmelkalenderen får du full oversikt over disse formørkelsene så vel som andre himmelbegivenheter som er synlige fra Norge gjennom året.
