NYTT

Det internasjonale astronomiåret 2009 – Oppdag universet!

2009 er erklært Det internasjonale astronomiåret av FN. Året skal markere at Galileo for 400 år siden rettet det første astronomiske teleskop opp mot himmelen og utløste en vitenskapelig revolusjon som for alltid endret menneskenes verdensoppfatning. En rekke internasjonale såvel som nasjonale markeringer og arrangementer skal vekke interessen og forståelsen for astronomi og menneskets plass i det store univers. Mer informasjon finnes på side 71–73 i Himmelkalenderen 2009, samt på den norske og den internasjonale hjemmesiden for astronomiåret, henholdsvis www.astronomi2009.no og www.astronomy2009.org. Sjekk også den flotte traileren under, eller last den ned i høy kvalitet/oppløsning (bl.a. full HD) herfra.

Følg med fram mot 2009 og forbered dere på å rette blikket opp på natte- himmelen og ut i universet. Himmelkalenderen 2009 holder selvsagt styr på alle himmelbegivenheter synlige fra Norge og tilbyr dessuten en lettfattelig og rikt illustrert astronomisk håndbok – den ultimate følgesvenn for astronomiåret.

Jan-Erik Ovaldsen, apr. 2008

Er astrobildene bare juks?

De seneste års utvikling, spesielt innenfor detektor-/kamerateknologi og digital bildebehandling, har gitt oss utrolig detaljerte og fargesprakende bilder av alt fra Solas overflate til fjerne galakser. I Himmelkalenderen og den nye bildeboka Himmelen sett fra Jorda presenteres de nyeste og flotteste bildene, tatt av både profesjonelle observatorier, romteleskoper og erfarne amatørfotografer. Mange lurer imidlertid på om himmelobjektene virkelig ser ut slik som på de fantastiske bildene eller om det bare er juks? En kort oppklaring gis nedenfor, der teksten er inspirert av og delvis hentet fra forordet til Himmelen sett fra Jorda.

Det første vi må huske på i denne sammenheng er at teleskopene og digitalkameraene kan samle svært mye mer lys enn vårt lille menneskelige øye og dermed se objekter som er utrolig mye svakere. Det har seg også slik at astronomene, både amatører og profesjonelle, vanligvis tar bilder gjennom flere ulike filtre (se illustrasjonen). Disse slipper kun gjennom visse farger eller små deler av det elektromagnetiske spektrum, f.eks. rødt, grønt og blått. I etterkant lager man et fargebilde ved å kombinere bildene tatt gjennom de forskjellige filtrene. Dette kan gjøres på en slik måte at fargebalansen blir tilnærmet lik øyets fargerespons, noe som vil gi et bilde med naturlige farger, eller det kan gjøres slik at enkelte farger vektlegges for å framheve visse gasser eller fysiske prosesser i objektet som er avbildet. I det siste tilfellet vil man da snakke om kunstige farger. Dessuten, observasjoner gjort på bølgelender som det menneskelige øye ikke er følsomt overfor, eksempelvis i radio- eller røntgenområdet, må nødvendigvis representeres på måter og med farger som er unaturlige eller kunstige for oss.

Bildet under, av Sombrerogalaksen, er tatt på tre ulike bølgelengder i infrarødt lys (varmestråling). Det menneskelige øye kan ikke se i infrarødt, men enkelte slanger kan. For at vi – og ikke bare slangene – skal kunne studere objektet, har de korteste infrarøde bølgelengdene blitt tildelt blå fargetoner i bildebehandlingen, mens de lengste har fått en rød farge. Dette bildet er altså i kunstige farger, og slik må det også være med mindre vi mennesker utvikler infrarødt syn.

Astrobildene er så visst ikke juks – man skal bare huske på at enkelte av dem er tatt med teknikker og på bølgelengder som våre øyne rett og slett ikke mestrer. Hovedbildet øverst, Rosettåken av amatørfotografen Robert Gendler, er forresten i naturlige farger, og det er også de fleste av bildene i Himmelkalenderen og Himmelen sett fra Jorda.

Jan-Erik Ovaldsen, okt. 2007

Ny definisjon av planeter

Like etter Himmelkalenderen 2007 gikk i trykken vedtok Den Internasjonale Astronomiske Union (IAU) en ny definisjon av hva en planet er. Det har i en årrekke hersket debatt om dette temaet, spesielt i de senere år da det har blitt oppdaget mange nye og relativt store legemer langt ute i solsystemet vårt. Resultatet av IAUs avstemming den 24. august 2006 ble følgende:

Planeter og andre legemer i solsystemet vårt inndeles i tre kategorier:

1. En planet er et himmellegeme som (a) går i bane rundt Sola, (b) har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform (dvs. den er nesten rund) og (c) har rensket nabolaget rundt banen sin.
   
2. En dvergplanet er et himmellegeme som (a) er i bane rundt Sola, (b) har tilstrekkelig masse for at gravitasjonen i legemet dominerer over andre krefter og skaper en hydrostatisk likevektsform (er nesten rund), (c) ikke har rensket nabolaget rundt banen sin, og (d) ikke er en måne.
   
3. Alle andre objekter, unntatt satellitter, som går i bane rundt Sola skal kategoriseres som smålegemer i solsystemet (Small Solar-System Bodies).

De nye definisjonene til IAU innebærer flere ting:

1. Solsystemet vårt har nå åtte planeter: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.
   
2. Den tidligere planeten Pluto defineres nå som en dvergplanet og er samtidig prototypen på såkalte trans-neptunske objekter (TNO), dvs. himmellegemer utenfor Neptuns bane. Pluto, Ceres (tidligere asteriode) og Eris (2003 UB313, tidligere kalt “Xena”) er de tre første medlemmene i dvergplanetkategorien (se illustrasjonen over *), og flere vil med sikkerhet følge.
   
3. Objektene som tilhører kategorien smålegemer inkluderer de fleste asteroider og trans-neptunske objekter, kometer og andre mindre himmellegemer.

I Himmelkalenderen 2007 er Pluto fortsatt omtalt som en vanlig planet; i 2008-utgaven skal vi degradere den til dvergplanet.

OPPDATERING (juni 2008):
På et møte i Oslo i juni 2008 bestemte IAU at dvergplaneter som går i bane utenfor Neptun (dvs. trans-neptunske dvergplaneter), skal klassifiseres som plutoider. Pluto og Eris er følgelig plutoider, men ikke Ceres – den går i bane i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter, og tilfredsstiller dermed ikke avstandskriteriet. (Plutoide-betegnelsen må ikke forveksles med plutinoer, som er en av tre hovedgrupper av Kuiperbelte-objekter.)

Jan-Erik Ovaldsen, sept. 2006 og juni 2008