Jorda – et støvfnugg i det store kosmos

av Jan-Erik Ovaldsen · Publisert 13. desember 2011

Sola og planetene har de seneste tiårene blitt studert med kraftige teleskoper og avanserte romsonder. Jorda er på sin side under konstant overvåkning fra hundrevis av satellitter som kretser høyt over hodene våre. Men hvordan ville vår egen planet framstått hvis en hadde observert den fra skikkelig langt unna? Hvordan vil Jorda se ut for astronauter på en framtidig Mars-base eller romferd rundt ringplaneten Saturn?

Hver dag tas det hundretusenvis av bilder av universet, både av flittige amatørastronomer med sitt stadig mer avanserte utstyr, og av profesjonelle astronomer med sine imponerende høyteknologiske instrumenter. Vi har små laboratorier på marsoverflaten, kjempeteleskoper på Jorda som kan fange strålingen fra objekter 13 milliarder lysår unna, og ikke minst tallrike ubemannede romfartøyer på langvarige oppdrag for å kartlegge planetene og deres måner på nært hold.

En sjelden gang vender astronomene kameraene på romsondene mot oss selv – ikke som del av noe forskningsprosjekt, men rett og slett for å benytte muligheten til å ta en titt på vår livbærende klode fra et utkikkspunkt langt vekk.

Vi har samlet inn enorme mengder bilder av planeten vår og studert den på alle mulige måter ved hjelp av satellitter som kretser i bane i mange tusen kilometers høyde. Det er imidlertid tatt få bilder av Jorda på virkelig lang avstand. Her presenteres fem tankevekkende bilder samt en spektakulær og vakker videosnutt av planeten Jorda, fotografert fra ulike steder i solsystemet.

Jordoppgang

Foto: NASA

Dette ikoniske blinkskuddet er et ikke planlagt fotografi tatt med et håndholdt Hasselblad-kamera 24. desember 1968 av astronautene på Apollo 8 i bane rundt Månen. Dette var første gang et bemannet romfartøy nådde fram til nabokloden vår. TV-seere verden over kunne denne julaften følge direktesendingen fra Apollo 8 og se unike bilder av måneoverflaten og den lille hjemplaneten og samtidig høre astronautene lese høyt fra skapelsesberetningen i Bibelen.

Bildet av den blå planeten svevende i et kullsvart kosmos hadde også innvirkning på den gryende miljøbevegelsen og fikk mange til å tenke over hvilken enestående og skjør klode vi lever på.

Spirit ser hjemover

Foto: NASA/JPL/Cornell/ Texas A&M

Den er ikke enkel å få øye på, men den lille prikken midt i bildet er Jorda, fotografert for første gang fra en annen planets overflate. Dette svart/hvitt-bildet ble tatt på Mars av robotbilen Spirits navigasjonskamera en time før soloppgang den 7. mars 2004, 63 dager etter at det rullende laboratoriet landet på planeten.

Spirit og tvillingroboten Opportunity var ment å vare i rundt tre måneder, men de har vist seg svært hardføre. Spirit kjørte seg fast i 2009 og har ikke gitt lyd fra seg siden mars 2010, mens Opportunity i skrivende stund fortsatt kjører rundt og undersøker jordsmonn, steiner og kratre.

Jorda og Månen sett fra omløpsbane rundt Mars

Foto: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona

Det kraftige HiRISE-kameraet på sonden Mars Reconnaissance Orbiter kan ta bilder av Den røde planet med en maksimal oppløsning på utrolige 30 cm/piksel fra sin bane ca. 300 km over overflaten. Når motivet befinner seg 142 millioner km unna, som her, blir nødvendigvis detaljene betydelig færre.

Bildet ble tatt 3. oktober 2007 og gir et godt inntrykk av størrelsesforholdet mellom Jorda og dens eneste naturlige satellitt. Avstanden dem imellom er dog større enn den virker her.

«Pale Blue Dot»

Foto: NASA JP

Sonden Voyager 1 ble skutt opp i 1977 for å studere det ytre solsystem. Etter at dens primære forskningsoppdrag var fullført i 1990, bestemte NASA – på oppfordring fra den kjente amerikanske astronom og forfatter Carl Sagan – å snu kameraene rundt og ta bilder av planetsystemet.

Et av bildene Voyager 1 sendte tilbake viste Jorda som et ørlite støvfnugg, mindre enn én piksel i utstrekning, over 6 milliarder km unna. (De ulike fargede stripene, inkludert den gule over Jorda, skyldes spredt sollys i kameralinsene.) Sagan gav bildet tittelen «Pale Blue Dot» og bemerket at «hele menneskehetens historie har utspilt seg på denne lille pikselen, vårt eneste hjem». Sagans dypere tanker omkring dette i utgangspunktet lite imponerende bildet kan en lese i hans bok Pale Blue Dot: a Vision of the Human Future in Space.

Voyager 1 er det menneskeskapte objekt som er lengst unna oss; distansen tilsvarer i dag omkring 120 ganger avstanden mellom Sola og Jorda. Man regner med å holde kontakten med sonden fram til minst 2025.

Jorda sett fra Saturn

Foto: NASA/JPL/Space Science Institute

Tro det eller ei, men Jorda har faktisk sneket seg med på dette spektakulære Saturn-portrettet. Den lille prikken som sees utenfor den lyssterke indre ringskiven, til venstre og litt ovenfor midten, er Jorda. Bildet ble tatt 15. september 2006 av den flittige og meget vellykkede Cassini-sonden idet Sola befant seg rett bak Saturn. Observasjoner i infrarødt, synlig og ultrafiolett lys er kombinert og kontrasten skrudd opp for å kunne studere de aller svakeste ringene.

Månen kan så vidt skimtes som en svak «utposning» oppe til venstre for Jorda på det forstørrede bildet. Avstanden til Jorda var nesten 1,5 milliarder km på dette tidspunktet.

Tett på – i HD

Ovenstående bilder gir oss uvanlige og interessante billedlige perspektiver på vårt eget hjemsted i kosmos. Det er tross alt ikke så altfor ofte romforskerne har muligheten til å se tilbake på Jorda fra mange millioner og endog milliarder kilometer unna. Den internasjonale romstasjonen ISS kretser til sammenligning kun 360 km over jordoverflaten – kun en millimeter å regne i astronomisk sammenheng – og byr på helt andre fotomuligheter. Vi avslutter med en forholdsvis fersk video som simpelthen er for genial og vakker til ikke å ta med her. Den er satt sammen av enkeltbilder tatt av astronautene om bord på romstasjonen.