Meteorsvermen Leonidene i 2015
Meteorsvermen Leonidene kan i sjeldne tilfeller oppvise ekstrem aktivitet, men årets utgave forventes å bli på det jevne med opptil 15 meteorer i timen natt til onsdag 18. november. Ikke akkurat noen meteorstorm, men verdt å få med seg hvis du synes stjerneskudd er fascinerende. Venus, Jupiter og Mars dukker også opp.
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.
Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis stråler Leonidene ut fra et punkt i stjernebildet Løven, eller Leo på latin. Dette betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.
Aktiviteten til meteorsvermene varierer fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre.
Ildkule (spesielt lyssterk meteor) fra Leonidene i 1999. Foto: Arne Danielsen, soleskogobservatory.com
Leonidene 2015
Leonidene kan tidvis gi opphav til meteorstormer, men årets aktivitet blir nok rimelig gjennomsnittlig, dvs. rundt 15 meteorer i timen på en mørk og klar nattehimmel. Den gode nyheten er at Månen denne gangen holder seg under horisonten og dermed ikke vil forstyrre observasjonene.
I 2015 ventes Leonidene å være mest aktive natt til onsdag 18. november. Enkelte modeller antyder at det kan bli økt aktivitet også natten før, altså natt til tirsdag 17. Svermen kan sees fra hele landet og observeres med det blotte øye, ikke stjernekikkert.
Sjansen for å se leonidemeteorer er større i timene før morgengry enn om kvelden ettersom radianten da står høyere på himmelen og det generelt sett er gunstigst å observere meteorer seint på natta og om morgenen. Mer om dette lenger ned i saken.
For observatører i Norge kommer ikke radianten over horisonten før nærmere midnatt i østlig retning. Det er likevel mulig at man tidligere på kvelden kan få øye på såkalte strykende meteorer som farer over store deler av himmelen. Det er heller ikke uvanlig å se litt flere meteorer enn ellers noen netter både før og etter det antatte maksimumet.
Leonidene er en liten forsmak på Geminidene, en betydelig mer tallrik sverm som kommer i midten av desember.
Jupiter, Mars og Venus står på rekke under Løven på sørøsthimmelen i 5-tiden på morgenen 18. november. Figur laget med Stellarium
Planetshow under Løven
I hele høst har Venus, Jupiter og Mars (listet etter avtagende lysstyrke) holdt hverandre med selskap i øst-sørøst på morgenhimmelen. Mens Leonidene er aktive, er de tre planetene å finne under Løven fra seint på natta til det lysner av dag.
Venus og Mars er steinplaneter som Jorda, og kretser i bane henholdsvis like innenfor og utenfor jordbanen. Jupiter er en svær gassplanet i det ytre solsystem. Du ser alle tre enkelt med det blotte øye. En vanlig prismekikkert lar deg imidlertid observere de fire største månene rundt Jupiter, og med et lite teleskop kan du dessuten skjelne lyse og mørke bånd i gasskjempens atmosfære.
Flere himmeltips
Du finner for øvrig tips til mange andre himmelbegivenheter i Himmelkalenderen, som er en lettforståelig og rikt illustrert astronomisk håndbok og almanakk.
Bakgrunnen for Leonidene
Leonidene er en velkjent årlig meteorsverm som skyldes at Jorda kolliderer med støv fra kometen 55P/Tempel-Tuttle. Selv om det er over 17 år siden opphavskometen passerte de indre deler av solsystemet, vil Jorda likevel treffe kometstøv langs banen.
Illustrasjon av Leonidene i 1833. Foto: Wikipedia
55P/Tempel-Tuttle ble oppdaget i 1865 og har en omløpstid rundt Sola på 33 år, hvilket betyr at Jorda med 33 års mellomrom kolliderer med de ekstra mange partiklene som følger i dens kjølvann. Dette har ført til noen fantastiske lysshow – spesielt berømte er stjerneskuddregnet som ble iakttatt i 1833, 1866, 1867 og 1966. Den ekstreme aktiviteten i 1833 ble anslått til minst 100 000 meteorer i timen! Den første beretningen stammer fra år 902, da kinesiske astronomer meldte at «stjerner falt som regn fra himmelen».
Mer om meteorsvermer
I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda kolliderer med dem. Som tidligere nevnt får svermen navn etter det stjernebildet radianten ligger i.
Sammensatt bilde av meteorsvermen Geminidene i 2007, som tydelig viser perspektiveffekten som er omtalt i teksten. Foto: Fred Bruenjes
Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store «skitne snøballer» i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor planeten vår krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.
Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Faktisk blir mange titalls tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn.
Den beste tiden å observere meteorer er generelt sett om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet «rett i fleisen» – se denne animasjonen.
Stjerneskuddtitting og fotografering
For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Finn deg helst et område med vidt utsyn til himmelen og som dessuten ligger et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket.
Du trenger bare dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær, selvsagt. Litt tålmodighet kommer også godt med.
Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lavest mulig blendertall, lang lukkertid, middels høy ISO (avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.
NB: Observasjoner av spesielt lyssterke meteorer, såkalte ildkuler og boloider, meldes inn til Norsk meteornettverk.
