Topp 10 bilder fra Himmelkalenderen 2016

Mer enn 120 fargesprakende astronomibilder er med å krydre det omfattende faktastoffet i boka Himmelkalenderen. Størstedelen av bildematerialet skiftes ut mellom hver utgave. Her presenterer jeg ti av mine favorittbilder (med beskrivelser) fra Himmelkalenderen 2016.

10. Jupiter og Io

Jupiter er solsystemets største planet, en gasskjempe med to og en halv ganger mer masse enn alle de andre planetene til sammen. Portrettet er en mosaikk av tolv enkeltbilder tatt av romsonden Cassini da den 1. januar 2001 utnyttet gravitasjonen fra Jupiter til å slynge seg videre mot sitt endelige mål, ringplaneten Saturn. Månen Io, med sine 400 aktive vulkaner, sees ved randen til venstre.

I juli 2016 får Jupiter besøk av sonden Juno, noe du kan lese mer om i dette innlegget.

9. Jorda, Europa, Norge, …

Selv om boka konsentrerer seg om det som befinner seg utenfor Jorda, har vår egen hjemplanet selvsagt fått sitt eget kapittel. Vet du ikke hvilken del av Norge som her er avbildet fra satellitt i omløpsbane, bør du sporenstreks friske opp geografikunnskapene dine.

8. Total solformørkelse på Svalbard

På formiddagen 20. mars 2015 passerte Månen inn mellom Jorda og Sola og skapte en total solformørkelse på Svalbard og en svært stor delvis formørkelse i hele Fastlands-Norge. Dette imponerende bildet er satt sammen av 29 enkelteksponeringer. Det har gjennomgått avansert bildebehandling for å få fram så mye struktur som mulig i koronaen, Solas tynne og ekstremt varme ytre atmosfære. Vi kan også se detaljer på måneoverflaten, som altså dekket solskiven fullstendig under den totale fasen.

Du kan lese mer om formørkelsen i dette innlegget og se bilder og videoer fra begivenheten på denne siden.

7. Protoplanetarisk skive rundt ung stjerne

Ved hjelp av ALMA-observatoriet i Chile har astronomer tatt et unikt bilde av en såkalt protoplanetarisk skive omkring den unge stjernen HL Tauri i stjernebildet Tyren. Forskere mener at strukturene vi ser i denne gass- og støvskiven høyst sannsynlig skyldes unge planetlignende objekter som er i ferd med å dannes rundt stjernen. Avstanden fra Jorda er omtrent 450 lysår.

Du finner mer informasjon om bildet og oppdagelsen på ESOs norske nettside.

6. Ceres

Ceres er en kraterdekt klode av stein og is i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Den har status som asteroide og dvergplanet. Romsonden Dawn gikk inn i bane rundt Ceres i mars 2015. Dawns hittil mest oppsiktsvekkende funn er et stort krater med flere svært lyse/reflekterende flekker inni. Fenomenet er i skrivende stund ikke forklart – den ledende teori er at flekkene består av is eller salt. Dette og mange andre spørsmål vil bli avklart når sonden sender tilbake flere data og forskerne får gjort grundigere analyser.

5. Stjernedannelse i Gum 29

I år har Romteleskopet Hubble kretset rundt Jorda i et kvart århundre. For å markere det store jubileet publiserte NASA og ESA dette spektakulære bildet av stjernedannelsesområdet Gum 29 og stjernehopen Westerlund 2 i stjernebildet Kjølen. Bildet dekker et himmelområde på ca. 43 ganger 32 lysår og har en samlet eksponeringstid på nesten 6,5 timer gjennom ulike visuelle og infrarøde fargefiltre.

4. Komet 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko

I august 2014 gikk ESA-sonden Rosetta inn i bane rundt en komet med det noe kronglete navnet 67P/Tsjurjumov–Gerasimenko. Tre måneder senere ble landingsfartøyet Philae sluppet ned på overflaten. Rosetta og Philae skal fortsette å studere denne skitne, kosmiske snøballen mens den runder Sola. Oppvarmingen får gass og støv til å strømme ut fra kjernen, noe vi tydelig kan se på dette bildet tatt 31. januar i år.

3. Andromedagalaksen

Alle prikkene du kan se på nattehimmelen over Norge med det blotte øye, er stjerner (og planeter) som tilhører vår egen galakse, Melkeveien. Vel, det er ett unntak, nemlig en svak, diffus lyskilde i stjernebildet Andromeda: Andromedagalaksen kan skimtes uten stjernekikkert en klar og mørk kveld selv om avstanden er hele 2,5 millioner lysår. Den uklare lysdotten framstår i store teleskoper som en praktfull spiralgalakse med kanskje så mange som en billion enkeltstjerner.

Dette storslåtte portrettet har en erfaren hobbyastronom laget ved å kombinere bilder fra hele fem forskjellige profesjonelle observatorier. Originalen måler hele 43 000 × 28 800 piksler!

2. Solflekk

SST, en forkortelse for Swedish 1-m Solar Telescope, på toppen av kanariøya La Palma er et av verdens beste solteleskoper. Det brukes flittig av astronomer ved Institutt for teoretisk astrofysikk i Oslo, og en av dem har tatt dette nærbildet av en vakker solflekk. Solflekker er områder som er litt kaldere enn resten av soloverflaten fordi sterke magnetfelter hindrer den varme gassen innenfra å boble opp.

Bildet pryder for øvrig forsiden av årets utgave av Himmelkalenderen.

1. Pluto

Etter ti utgivelser er det en glede å endelig kunne inkludere et ordentlig bilde av Pluto. Fordi denne dvergplaneten er så liten og ikke minst så ekstremt langt unna, har ingen visst hvordan den ser ut. 14. juli 2015, 85 år etter oppdagelsen, suste NASA-sonden New Horizons like forbi Pluto og dens måner og knipset dette historiske portrettet. Dataene fra forbiflygingen vil sysselsette astronomer verden over i mange år framover.

For øvrig har jeg i dette innlegget samlet et knippe observasjonelle høydepunkter i utforskningen av Pluto.

I bokform

Bildene er hentet fra 2016-utgaven av Himmelkalenderen. Denne faktaspekkete, men lettleste astronomiske håndboka og almanakken er spesiallaget for norske forhold og kommer i et hendig pocketformat (208 sider). Med denne holder du deg oppdatert på alt som skjer på himmelen. Signerte eksemplarer kan kjøpes her på nettsiden.

Se også

• Gratis skrivebordsbakgrunner med kalender
• Er astrobildene bare juks?