Meteorsvermen Geminidene i 2015
Natt til mandag 14. desember og mandag kveld og utover natta fram mot tirsdag bør du titte opp på himmelen. Da vil du forhåpentlig kunne se flere titalls stjerneskudd i timen i forbindelse med meteorsvermen Geminidene. Forholdene ligger i år godt til rette for denne fine førjulssvermen, som har et noe mystisk opphav.
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t. De er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.
Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis skyter Geminidene ut fra et punkt i stjernebildet Tvillingene, eller Gemini på latin. Det betyr likevel ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.
Aktiviteten til meteorsvermene varierer gjerne fra år til år, og det er ofte en komplisert affære å forutsi hvor flott en sverm vil bli. Forhold som vær, månefase og lokal lysforurensing har dessuten svært mye å si for synligheten. Jo mørkere nattehimmel, desto bedre.
Geminidene i 2013 fotografert fra Chile. Bildet er satt sammen av flere enkelteksponeringer. Foto © Yuri Beletsky (brukt med tillatelse)
Geminidene 2015
Geminidene er en av de flotteste og mest pålitelige av alle årvisse svermer, forutsatt at man har litt flaks med vær og månefase. Været får bli som det blir. Månen holder seg i alle fall under horisonten ved denne anledningen og vil ikke forstyrre observasjonene. Det er et stort pluss!
International Meteor Organization anslår maksimum i 2015 til 14. desember rundt kl 19. På det tidspunktet står radianten i Tvillingene lavt på østhimmelen i Norge, men den stiger høyere og høyere utover kvelden – se figuren under. Selv om det generelt sett er gunstigst å observere meteorer seint på natta og om morgenen (jf. forklaring lenger ned i saken), er anbefalingen å følge med fra kl 19–20 mandag 14. desember og utover kvelden og natta fram mot tirsdag. Det burde være gode sjanser for å se geminidemeteorer også natten før, spesielt i timene før morgengry mandag.
Maksimal timerate for Geminidene ligger omkring 120 under ideelle forhold. Et mer realistisk anslag for hva man faktisk kan observere, er rundt 60 meteorer i timen eller muligens litt mer. Svermen kan sees fra hele landet og observeres med det blotte øye, ikke stjernekikkert.
Stjernehimmelen mot sørøst i 23-tiden 14. desember 2015. Geminidene vil stråle ut fra Tvillingene, men meteorene kan sees over store deler av himmelen. Figur: himmelkalenderen.com (laget med Stellarium)
Maksimumsaktiviteten varer bortimot en hel dag, ikke bare et par timer som hos enkelte andre svermer. Det er også gode sjanser for å se meteorer nå og da på nettene før og etter maksimumet. Geminidemeteorer er lyssterke, middels hurtige og kommer i alle slags farger.
Planeter på natt- og morgenhimmelen
Ivrige himmeltittere vil etter midnatt kunne se lyssterke Jupiter stige opp øst, etterfulgt av oransje, lyssvake Mars og utpå morgenen Venus, som lyser sterkere enn noe annet nattobjekt foruten Månen (som uansett ikke er oppe disse nettene).
Venus og Mars er steinplaneter som Jorda, og kretser i bane henholdsvis like innenfor og utenfor jordbanen. Jupiter er en svær gassplanet i det ytre solsystem. Du ser alle tre enkelt med det blotte øye. En vanlig prismekikkert lar deg imidlertid observere de fire største månene rundt Jupiter, og med et lite teleskop kan du skjelne lyse og mørke bånd i gasskjempens atmosfære.
Meteor- og planettipsene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.
Ildkule (spesielt lyssterk meteor) fotografert under Geminidene i 2009 fra Kvaløya i Tromsø kommune. Foto © Bjørnar G. Hansen (brukt med tillatelse)
Bakgrunnen for Geminidene
I motsetning til andre meteorsvermer er opphavet til Geminidene ikke en komet, men et merkelig, steinaktig objekt ca. 5 km i diameter. Det har fått navnet 3200 Phaethon og er klassifisert som en asteroide. Asteroider er betegnelsen på de hundretusenvis av mindre steinlegemer som kretser rundt Sola, de aller fleste i asteroidebeltet mellom planetene Mars og Jupiter.
Objektets bane minner imidlertid mye mer om en komet enn en asteroide. Forskerne er ikke sikre på forhistorien til 3200 Phaethon, men mange ser på den som en «utdødd» komet, som har mistet sin is og sine frosne gasser etter for mange nære og hete passeringer rundt Sola.
Geminidene dukket for første gang opp i 1862, mens 3200 Phaethon, kilden til svermen, ble oppdaget så seint som i 1983.
Mer om meteorsvermer
I motsetning til enkeltstående eller sporadiske meteorer, synes meteorene i en meteorsverm å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning og med samme hastighet gjennom verdensrommet idet Jorda kolliderer med dem. Som tidligere nevnt får svermen navn etter det stjernebildet radianten ligger i.
Sammensatt bilde av meteorsvermen Geminidene i 2007, som tydelig viser perspektiveffekten som er omtalt i teksten. Foto: Fred Bruenjes
Partiklene i en meteorsverm er vanligvis kometstøv. Kometer er store «skitne snøballer» i langstrakte baner rundt Sola. Når de kommer inn mot Sola, varmes de opp og spyr ut gasser og støv. Meteorsvermen oppstår når Jorda på sin vei gjennom rommet passerer en kometbane og dermed også det støvet kometen har kvittet seg med. I de tilfeller hvor planeten vår krysser banen like etter at kometen har sust forbi, kan støvet være spesielt tett og forårsake spektakulære meteorsvermer.
Hvis partikkelen ikke brenner opp i atmosfæren, men faller ned på bakken, kalles den en meteoritt. Faktisk blir mange titalls tonn kosmisk materiale tilført Jorda hver eneste dag. Mesteparten er små støvkorn.
Den beste tiden å observere meteorer er generelt sett om morgenen. Det er fordi nattehimmelen i morgentimene vender mot den delen av verdensrommet som Jorda selv beveger seg mot. Den delen av Jorda der det er tidlig morgen får således kometstøvet «rett i fleisen» – se denne animasjonen.
Stjerneskuddtitting og fotografering
For å oppleve meteorsvermer på sitt beste er det nødvendig å observere fra et mørkt sted. Finn deg helst et område med vidt utsyn til himmelen og som dessuten ligger et stykke unna sterke lyskilder, slik at øynene kan tilpasse seg mørket.
Du trenger bare dine egne øyne, ikke kikkert eller teleskop. Et liggeunderlag, sovepose/teppe og en termos med kaffe eller varm kakao er anbefalt tilleggsutstyr, foruten skikkelig varme klær, selvsagt. Litt tålmodighet kommer også godt med.
Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lavest mulig blendertall, lang lukkertid, middels høy ISO (avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.
NB: Observasjoner av spesielt lyssterke meteorer, såkalte ildkuler og boloider, meldes inn til Norsk meteornettverk.
