Penumbral måneformørkelse og andre himmeltips for høsten
På kvelden fredag 16. september 2016 glir Månen inn i Jordas halvskygge, noe man kan se fra hele Norge. Penumbrale måneformørkelser som denne er verken sjeldne eller spektakulære, men likevel interessante for nysgjerrige himmeltittere. Her får du mer informasjon om denne og et knippe andre små himmelbegivenheter denne høsten.
De geometriske forhold ved en måneformørkelse. Figur: wikipedia.org, redigert av J.-E. Ovaldsen
En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis. Hvis Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse. Det er sistnevnte type vi kan oppleve fredag 16. september.
Skisse av Månens vei gjennom Jordas halvskygge 16. september. Figur: F. Espenak (NASA/GSFC), redigert av J.-E. Ovaldsen
Tider og synlighet
| Fase | Tid |
|---|---|
| 1. Penumbral fase starter | 18:53 |
| 2. Formørkelsen størst | 20:54 |
| 3. Penumbral fase slutter | 22:56 |
Tidene gjelder for hele landet og er hentet fra boka Himmelkalenderen.
Merk at Månen er under horisonten når formørkelsen begynner. Månen står denne kvelden opp kl 19:36 i Oslo, kl 19:41 i Trondheim og kl 19:17 i Tromsø. Begivenheten inntreffer forholdsvis lavt på sørøsthimmelen, så man bør ikke ha for høye fjell eller bygninger i denne retningen.
En penumbral måneformørkelse, også kalt halvskyggeformørkelse, er ikke veldig iøynefallende ettersom måneskiven ikke blir spesielt mørk. Denne gangen vil øvre del av Månen bli dunkel når formørkelsen er som størst, altså rundt kl 21. Se illustrasjonen under samt fotomontasjen øverst på siden.
Illustrasjon av penumbral måneformørkelse. Kilde: wikipedia.org
Denne lille begivenheten kan selvsagt ikke måle seg med en total måneformørkelse, f.eks. den vi kunne se over Norge på samme tid i fjor. Neste totale måneformørkelse kommer forresten 31. januar 2018, og da er det bare Nord-Norge som får med seg den totale fasen. Det inntreffer for øvrig minimum to og maksimum fem måneformørkelser hvert år.
Andre himmeltips for de nærmeste uker
Etter solnedgang torsdag 8. september sees Saturn et stykke (ca. 3,5 grader) under halvmånen lavt i sørvest. Den flotte ringplaneten står meget lavt på himmelen gjennom hele 2016 og er i praksis bare observerbar fra Sør-Norge. Saturn drukner mer og mer i kveldssola utover høsten også sett fra de sørligste landsdeler, og fra rundt midten av oktober er den ikke lenger observerbar.
Saturn under Månen i 20:30-tiden 8. september sett fra Oslo. Figur: Stellarium og J.-E. Ovaldsen
Torsdag 15. september i 21:30–22:30-tiden vil Månen passere foran gasskjempen Neptun, solsystemets åttende og fjerneste planet. Fenomenet kalles en okkultasjon. Fordi Månen denne kvelden er nesten helt full (98,8 % opplyst), vil dessverre det sterke lyset fullstendig blende den lyssvake planeten når den står nær måneranden. Neptun kan uansett ikke sees med det blotte øye. Den framstår som en meget liten, blåaktig skive observert gjennom et teleskop på rundt 4 tommer (10 cm) eller mer og med middels til høy forstørrelse (ca. 150X, eller mer hvis de atmosfæriske forhold tillater det). I et mindre teleskop minner planeten om en stjerne, altså en lysprikk uten synlig utstrekning.
Rundt midnatt mellom 21. og 22 september står Aldebaran, den lyssterke, oransje stjernen i Tyren, like over halvmånen (avstand ca. 0,5 grader). Hadde Månen vært en halv grad høyere på himmelen, ville stjernen blitt okkultert. Aldebaran er en såkalt rød kjempe, en stjerne som er inne i sine siste livsstadier og har est kraftig ut. Diameteren er faktisk 44 ganger større enn hos Sola. Stjernen befinner seg 65 lysår unna oss.
22. september er det høstjevndøgn. På denne dagen heller jordaksen verken fra eller mot Sola, og dag og natt er omtrent like lange over hele kloden. I de påfølgende tre måneder vil den nordlige halvkule vende stadig mer vekk fra Sola. Vinteren er med andre ord i anmarsj. Temperaturen faller fordi vår livgivende stjerne står stadig lavere på himmelen: Dagene blir kortere og kortere, samtidig som jordoverflaten her i nord mottar mindre energi (per kvadratmeter) den tiden Sola er oppe.
Årstidene skyldes at jordaksen heller i forhold til Jordas omløpsplan. Figur: wikipedia.org
Uken etter, nærmere bestemt før morgengry onsdag 28. september, er Regulus, den klareste stjernen i Løven, å finne ca. 4 grader nord for Månen. Regulus er i virkeligheten et flerstjernesystem med minst fire medlemmer. Komponenten som står for nesten alt lyset, er en blåhvit stjerne med omtrent 3,5 ganger Solas masse. Avstanden fra Jorda er 79 lysår.
Enda en drøy uke fram i tid, dvs. natt til lørdag 8. oktober, er det tid for meteorsvermen Drakonidene. Svermen er ikke spådd å bli spesielt aktiv i år. Det positive er at Månen og dens sterke lys ikke vil forstyrre observasjonene.
Meteorsvermen Orionidene natt til fredag 21. oktober vil imidlertid lide under kraftig månelys. Det samme gjelder dessverre for førjulssvermene Leonidene i november og Geminidene i desember.
Hvis du har god horisont mot øst kan du før soloppgang fredag 28. oktober se den lyssterke gassplaneten Jupiter et par grader under en meget tynn måneskalk. En prismekikkert eller et lite teleskop vil avsløre Jupiters fire store måner (totalt har planeten minst 67 måner i bane rundt seg). Retter du teleskopet mot Månen kan du studere kratrene langs terminatoren, altså grensen mellom den opplyste og den mørke delen av måneskiven.
Det er flust med små og store himmeltips for hele året i den astronomiske håndboka Himmelkalenderen. Der finner du også en lettforståelig og rikt illustrert innføring i de fleste emner innenfor astronomen, en nyttig ukekalender, stjernekart, diverse oversikter og tabeller samt 140 vakre astrobilder. En fin gaveidé.
