Total måneformørkelse 27. juli 2018
På kvelden fredag 27. juli inntreffer en svært langvarig total måneformørkelse. Begivenheten kan sees i hele Norge, men det er bare den sørligste halvdelen av landet som får sjansen til å oppleve den spennende totale fasen. Planeten Mars blander seg også inn i himmelshowet.
En måneformørkelse oppstår når Sola, Jorda og Månen er på linje i verdensrommet og Månen ligger helt eller delvis i skyggen fra Jorda. Hvis hele Månen befinner seg i helskyggen (også kalt umbraen), får vi en total måneformørkelse. I tilfellene der helskyggen bare dekker en del av Månen, er formørkelsen delvis/partiell. Hvis Månen utelukkende passerer gjennom Jordas halvskygge (penumbra), får vi en såkalt penumbral formørkelse.
De geometriske forhold ved en total måneformørkelse. De relative størrelser og avstander er ikke korrekte. Figur: wikipedia.org og himmelkalenderen.com
Det er ikke mer enn seks måneder siden forrige totale måneformørkelse i Norge. Datoen var 31. januar, skjønt det var bare helt nord i landet at den totale fasen kunne oppleves. Selv i det høye nord sto Månen særdeles lavt på himmelen.
Nå snus situasjonen på hodet geografisk sett: Jo lenger sør du befinner deg den 27. juli, desto mer av forløpet får du med deg. Den totale fasen varer svært lenge, bortimot 1 time og 44 minutter, men den kan ikke sees i sin helhet fra Norge.
Måneformørkelser observeres enkelt med det blotte øye, men ta gjerne i bruk en prismekikkert om du har.
Tider og synlighet
Formørkelsen starter før Månen kommer over horisonten her til lands. Månen står denne kvelden opp kl 21:49 i Oslo, 21:49 i Kristiansand, 22:15 i Bergen, 22:20 i Trondheim, 22:52 i Bodø og 23:25 i Tromsø. Klokkeslettene angir tidspunktet da Månens øvre rand blir synlig forutsatt at du har perfekt horisont i sørøstlig retning. Det vil gå ytterligere ti minutter før hele måneskiven har kommet over horisonten.
Det er følgelig bare den sørligste halvdelen av landet, i praksis fra midtre Nordland og sørover, at man kan oppleve deler av den totale fasen, som starter kl 21:30 og slutter kl 23:14. Selv helt sør i Norge vil Månen stå svært lavt på himmelen under totaliteten, så det er avgjørende å ha fri horisont mot sørøst.
Etter kl 23:14 dukker mer og mer av måneoverflaten fram idet Månen glir ut av Jordas helskygge. Man kan tydelig se at jordskyggen er buet – for øvrig et godt bevis på at planeten vår er rund. Denne delvise fasen, som absolutt er verdt å få med seg, avsluttes 19 minutter over midnatt. Merk at den penumbrale fasen («halvskyggefasen») helt til slutt er vanskelig å få øye på ettersom Månen ikke blir spesielt mye mørkere enn den er til vanlig.
Tidspunktene for formørkelsens faser er oppgitt i norsk sommertid og gjelder for hele landet og verden for øvrig. Dataene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen.
Lav måne gjør det vanskeligere å observere begivenheten, men samtidig gir det spennende fotomuligheter da en kan innlemme forgrunnsobjekter som bygninger, trær eller fjell i bildet.
Uvanlig langvarig totalitet
Som figuren over viser, vil Månen komme dypt inn i Jordas helskygge. Slike måneformørkelser varer lenge. Denne juli-formørkelsen tilhører faktisk en eksklusiv gruppe formørkelser der totaliteten varer mer enn 100 minutter. Den er den nest lengste totale måneformørkelse (nesten 1 time og 44 minutter) i hele dette århundret, bare slått av formørkelsen 16. juli 2000, som var tre minutter lengre.
Men igjen, den totale fasen er noe man har mulighet for å se kun i Sør- og Midt-Norge så vel som lenger sør og øst i verden, jf. dette kartet.
Den totale måneformørkelsen 15. juni 2011 fotografert fra Italia. Observert med det blotte øye ville Månen framstått mørkere. Foto: Stefan Seip (www.astromeeting.de)
Blodmåne
I Månens avstand spenner Jordas kjegleformede helskygge om lag tre månediametre. En total måneformørkelse er derfor ikke et like sjeldent eller kortvarig fenomen som en total solformørkelse, der skyggen fra Månen bare dekker et ørlite område på Jorda. Dessuten er måneformørkelser synlige fra hele Jordas nattside. De inntreffer alltid ved fullmåne.
Månen skinner fordi den reflekterer lyset fra Sola. Under en formørkelse skygger Jorda for Sola. Men selv ved en total måneformørkelse vil ikke Månen bli kullsvart. Det svake og ofte rødlige lysskjæret skyldes at sollyset blir avbøyd og rødfarget ved å passere gjennom jordatmosfæren før det treffer Månen. Det er hovedsakelig mengden støv i atmosfæren, men også skyene langs jordranden, som avgjør hvilken farge nabokloden vår får under den totale fasen. Den kan være alt fra grå og brunaktig til oransje eller dyp rød.
Når en planet står diametralt motsatt av Sola (sett fra Jorda), sier vi at den er i opposisjon. Figur: himmelkalenderen.com
Mars i opposisjon
27. juli 2018 er tilfeldigvis også datoen da planeten Mars er i opposisjon, noe som betyr at den står motsatt av Sola på himmelen. En planet er ofte optimal å observere i tiden rundt opposisjon: Planeten står høyest på himmelen samtidig som natta er som mørkest, avstanden mellom Jorda og planeten er på sitt minste, og hele planetskiven er belyst av Sola. Planeten framstår dermed både stor og lyssterk. 27. juli har Mars en utstrekning på 24 buesekunder og en lysstyrke på hele −2,8 magnituder (langt sterkere enn noen stjerne på nattehimmelen).
Det er 15 år siden Mars var så nær Jorda – og dermed like stor og lyssterk – som den er nå. Denne Mars-opposisjonen er likevel ikke fordelaktig sett fra våre breddegrader. Den røde planet holder for tiden til langt sør på himmelkulen og er bare så vidt synlig fra de sørligste landsdeler. Planetskivens tilsynelatende størrelse er nær det maksimale, men fordi planeten står så lavt på himmelen og lyset derfor får en lang vei gjennom Jordas slørende atmosfære, vil man i et teleskop ikke kunne se overflatedetaljer spesielt godt. Dessuten, Mars er for tiden rammet av en global støvstorm, noe som gjør det enda vanskeligere å se overflatetrekk.
Mars svært lavt på sørhimmelen med en delvis formørket måne ovenfor (ca. kl 23:30 sett fra Oslo). Figur: himmelkalenderen.com og Stellarium
Mars står denne kvelden/natta opp rundt kl 23:02 i Oslo, 22:53 i Kristiansand, 23:30 i Bergen og 00:06 i Trondheim. Den er å finne et stykke under Månen idet formørkelsen er inne i sine siste faser, jf. illustrasjonen over. Planeten står særdeles lavt på himmelen, så fri horisont mot sør er et krav.
Lenger sør i Europa er Mars lettere å observere, noe ferierende nordmenn forhåpentligvis legger merke til.
Delvis solformørkelse 11. august
To uker senere bytter Månen og Jorda plass. På formiddagen 11. august glir nemlig Månen inn mellom Jorda og Sola og forårsaker en delvis solformørkelse. Formørkelsesgraden blir nokså lav i Norge. Best er det i nord. Detaljert informasjon om solformørkelsen legges ut her på nettsiden 1. august.
Mer om synligheten av planetene, formørkelser og mange andre aktuelle himmelbegivenheter finner du i boka Himmelkalenderen.
Se også
- Himmelkalenderen – astronomisk håndbok og almanakk
- Astronytt på Twitter
- Formørkelser i år
- Planetene i år
- Observasjonstips for nybegynnere
- Astronomi på 1-2-3
Presse: Tekstutdrag og egne illustrasjoner i denne saken kan brukes fritt mot kreditering og tilbakelink.
