Delvis solformørkelse 11. august 2018

På formiddagen lørdag 11. august 2018 passerer Månen inn mellom Jorda og Sola og forårsaker en delvis solformørkelse. Sett fra Norge dekker Månen opptil 35 % av solskiven. Klart best er det i nord. Dessuten, halvannet døgn senere inntreffer meteorsvermen Perseidene.

2018 har så langt bydd på to formørkelser her til lands: den totale måneformørkelsen 31. januar, som var mest severdig i Nord-Norge, og den totale måneformørkelsen 27. juli, som passende nok var mest interessant i den sørligste landsdelen.

Nå er det Solas tur til å formørkes, om enn bare delvis. Begivenheten kan sees i stort sett hele landet. Jo lenger nord du befinner deg, desto mer av solskiven blir «spist opp» av Månen. Aller størst er formørkelsen i Øst-Sibirhavet.

Merk at det er mulig å se solformørkelser også gjennom tynne skyer. Men uansett om det er blå himmel eller lettskyet vær må du huske å beskytte øynene når du ser mot Sola.

Tider og synlighet

Solformørkelsen inntreffer 11. august på formiddagen mens Sola står høyt og behagelig til på himmelen. De eksakte tidene og ikke minst formørkelsesgraden varierer med hvor man observerer fra. Tabellen under inneholder data for ti byer spredt over det ganske land. Se også figuren over.

Sted	Delvis fase starter	Formørkelsen størst	Delvis fase slutter	Formørkelses- grad †
Oslo	10:40:55	11:01:19	11:22:05	1,3 %
Kristiansand	10:53:48	10:57:07	11:00:20	0,005 %
Bergen	10:34:11	10:56:24	11:18:54	1,8 %
Trondheim	10:31:01	11:03:43	11:37:02	6,1 %
Bodø	10:29:12	11:09:53	11:51:10	13 %
Harstad	10:29:26	11:12:26	11:55:59	16 %
Tromsø	10:30:21	11:14:38	11:59:27	18 %
Kirkenes	10:36:47	11:22:57	12:09:17	20 %
Hammerfest	10:32:27	11:18:24	12:04:41	21 %
Longyearbyen	10:28:10	11:17:27	12:07:08	35 %
† Prosentdel av solskiven som Månen dekker på det meste. Kilde: Himmelkalenderen (Månelys forlag) og http://xjubier.free.fr

I Longyearbyen på Svalbard dekker Månen på det meste 35 % av solskivens areal. Tallet avtar raskt jo lenger sør man kommer. Sørspissen av fastlandet, deriblant tettstedene Farsund, Mandal og Søgne, går glipp av formørkelsen.

Bakgrunnen for solformørkelser

Månen bruker omtrent 29,5 dager på en runde rundt planeten vår. Hver måned, rundt nymåne, vil den passere nær Sola på himmelen. Siden Månens bane heller 5 grader i forhold til Jordas bane rundt Sola, vil Månen som regel passere enten over eller under Sola. Bare når Månen befinner seg nær krysningspunktene for de to baneplanene, vil en solformørkelse finne sted.

Sola er i runde tall 400 ganger større enn Månen, men den er også like mange ganger lenger vekk. Fra Jorda ser derfor begge objektene omtrent like store ut (ca. 1/2 grad). Månens utstrekning på himmelen er akkurat stor nok til å dekke solskiven og dermed forårsake totale solformørkelser de gangene Jorda, Månen og Sola ligger perfekt på linje i verdensrommet.

De tre himmellegemene ligger imidlertid ikke helt på linje den 11. august i år. Det er bare Månens halvskygge som treffer Jorda denne gangen. Formørkelsen blir derfor delvis. Hadde opplinjeringen vært bedre, kunne man observert en total solformørkelse fra et smalt belte på Jorda der Månens helskygge ville falt (se figuren over).

En solformørkelse er ikke et spesielt sjeldent fenomen. Det kan riktignok gå hundrevis eller tusenvis av år mellom totale solformørkelser et og samme sted, men på kloden sett under ett inntreffer det hvert år mellom to og fem solformørkelser av ulik art (delvis, total, ringformet, hybrid).

Slik observerer du Sola og solformørkelser

Aldri se rett mot Sola uten å beskytte øynene! Bruk solformørkelsesbriller hvis du observerer med det blotte øye og et godkjent solfilter foran lysåpningen hvis du ser gjennom et teleskop eller en prismekikkert. Slike spesialbriller og -filtre reduserer ikke bare det intense synlige lyset fra Sola (med 99,999 %), de stopper i tillegg all skadelig infrarød og ultrafiolett stråling.

Har du en prismekikkert eller et lite linseteleskop (refraktor) kan du projisere bildet av Sola – uten solfilter foran lysåpningen – på et hvitt ark et stykke bak okularet, jf. figuren over. Se på arket, ikke gjennom teleskopet!

Kast gamle solformørkelsesbriller/-filtre som har synlige skader eller riper! Vanlige solbriller holder absolutt ikke. Aldri la barn være uten voksent tilsyn når optiske instrumenter brukes til solobservasjoner!

Enkelte optikere forhandler solformørkelsesbriller og filtre. Sjekk også de fem øverste nettbutikkene som er listet under overskriften «Teleskopforhandlere og diverse småkommersielt» et lite stykke ned på denne siden.

Kommende sol- og måneformørkelser

2019 byr på tre solformørkelser: en delvis den 6. januar, en total den 2. juli, og en ringformet den 26. desember. Dessverre blir ingen av disse synlige fra Norge. Vi må vente til 10. juni 2021 før neste solformørkelse, en delvis sådan, kan observeres her i landet.

21. januar neste år kommer imidlertid en total måneformørkelse som kan sees i sin helhet fra hele Norge, selvsagt forutsatt at været er bra. 16.–17. juli inntreffer en delvis måneformørkelse i Midt- og Sør-Norge.

11. november 2019 vil for øvrig solsystemets minste og innerste planet, Merkur, passere rett foran solskiven, slik den også gjorde i 2016. Deler av denne Merkur-passasjen vil kunne observeres fra omkring Tromsø og sørover.

Meteorsvermen Perseidene i 2018

Det er verdt å ta med informasjon om den årvisse meteorsvermen Perseidene. 2018-utgaven er ventet å ha maksimum i 2–3-tiden natt til mandag 13. august. Man kan gjerne begynne å titte opp seint søndag kveld og helst holde det gående til det lysner av dag. Under optimale forhold kan man vente oppimot 100 meteorer i timen på det meste. Her i landet er sommernatta ikke helt mørk og dessuten ganske kort, så i praksis vil nok aktiviteten bli betydelig lavere.

De plutselige lysstripene skyldes støv, i dette tilfellet fra kometen Swift–Tuttle, som kommer inn i jordatmosfæren i over 210 000 km/t. Støvpartiklene er utrolig nok bare på størrelse med et sandkorn og veier typisk et gram eller mindre. Både partiklene og luften varmes opp på grunn av friksjonen, og det er dette vi ser som meteorer.

Meteorene i en meteorsverm synes å stråle ut fra et bestemt punkt på himmelen kalt radianten. Dette er en perspektiveffekt, som kommer av at meteorpartiklene beveger seg i samme retning gjennom verdensrommet idet Jorda kolliderer med dem. Perseidene skyter ut fra et punkt i stjernebildet Perseus, se illustrasjonen under. Det betyr ikke at du trenger å stirre i retning radianten for å få øye på meteorer. Lysstripene vil kunne sees over stort sett hele himmelen.

Observasjonstips

Det er avgjørende å ha mørk, skyfri og lite forursenset nattehimmel og befinne seg på et så mørkt observasjonssted som mulig. I år vil heldigvis ikke Månen lyse opp himmelen, hvilket er et stort pluss! Perseidene observeres med det blotte øye, ikke kikkert, og sees best i Sør- og Midt-Norge (samt fra lavere breddegrader). I det høye nord er den lyse og korte augustnatta en klar begrensning.

Perseide-meteorer er meget raske og gir korte lysspor. Legg deg på rygg, la øynene venne seg til mørket (vekk med mobiltelefonen!) og smør deg med tålmodighet. Observasjoner av eventuelle ildkuler, dvs. svært lyssterke meteorer, kan gjerne meldes inn til Norsk meteornettverk. Merk at det ikke er uvanlig å se litt flere meteorer enn ellers noen netter både før og etter det antatte maksimumet natt til mandag 13. august.

Vil du prøve å ta bilde av meteorer, bruk stativ og et kamera med vidvinkelobjektiv, lavest mulig blendertall, lang lukkertid, middels høy ISO (avhengig av objektivets og kameraets egenskaper) og fokus satt til uendelig.

I Himmelkalenderen får du full oversikt over formørkelser, meteorsvermer og andre små og store himmelbegivenheter som er synlige fra Norge gjennom året.

Se også

• Himmelkalenderen – astronomisk håndbok og almanakk
• Totale solformørkelser i Norge år 1900–2100
• Observasjonstips for nybegynnere
• astronytt på Twitter
• Arrangement på Solobservatoriet (Harestua) 11. august

Presse: Tekstutdrag og egne illustrasjoner i denne saken kan brukes fritt mot kreditering og tilbakelink.