Tre meteorsvermer og en liten måneformørkelse
Leonidene og Geminidene er to velkjente førjulssvermer, der sistnevnte som regel er betydelig mer tallrik og pålitelig. I 2019 forstyrres dessverre begge svermene av sterkt månelys, så forventningene må senkes kraftig. Det lover bedre for Kvadrantidene like over nyttår, da vi i tillegg kan oppleve en liten måneformørkelse.
Det er ingen store begivenheter på himmelen over Norge denne vinteren, kanskje med unntak av Merkur-passasjen som inntraff 11. november. Her følger en kort oversikt over noe av det som er verdt å merke seg de kommende uker. Meteorvarselet er basert på informasjon fra International Meteor Organization.
Leonidene og Geminidene i 2019
På bestemte tider av året kan vi oppleve meteorer eller stjerneskudd i store antall. De plutselige lysstripene skyldes små kosmiske partikler, vanligvis støv fra kometer, som kommer inn i jordatmosfæren med stor hastighet. Meteorsvermer kalles opp etter det stjernebildet meteorene synes å stråle ut fra – svermens såkalte radiant. Eksempelvis skyter Leonidene ut fra et punkt i stjernebildet Løven (Leo på latin), mens Geminidene stråler ut fra Tvillingene (Gemini).
Leonidene har i 2019 antatt maksimum sent på natta og før morgengry mandag 18. november, mens sjansen for å se meteorer fra Geminidene ventes å være størst natt til lørdag 14. desember samt påfølgende kveld.
Under optimale forhold produserer Leonidene på det meste om lag 15 meteorer i timen, mens tallet for Geminidene er oppimot 120. I år vil det sterke skinnet fra Månen forstyrre observasjonene, så man kan ikke vente å se annet enn de aller kraftigste stjerneskuddene.
Ildkule (ekstra lyssterk meteor) fotografert under Geminidene i 2009 fra Kvaløya i Troms. Foto: Bjørnar G. Hansen
Kvadrantidene i 2020
Utsiktene er derimot bedre for Kvadrantidene like over nyttår. Denne meteorsvermen har et meget kortvarig maksimum – med inntil 120 meteorer i timen – som i 2020 er estimert å inntreffe i 9-tiden om morgenen lørdag 4. januar. Anbefalingen blir dermed å følge med på himmelen fra rundt 3-tiden på natta og helt fram til det lysner av dag. I Norge vil Månen være under horisonten og således ikke påvirke meteortittingen. Det er et stort pluss!
Kvadrantidene har fått sitt navn fra Quadrans Muralis, det latinske navnet på Murkvadranten, et stjernebilde som ikke lenger er i bruk. Himmelområdet tilsvarer den nordlige delen av stjernebildet Bjørnevokteren, og ligger nær draget i Karlsvogna.
Les mer om meteorsvermer og hvordan du observerer dem:
Halvinteressant måneformørkelse 10. januar 2020
Her i landet er det bare én formørkelse i nær framtid, nærmere bestemt den penumbrale måneformørkelsen på kvelden 10. januar 2020. En penumbral formørkelse er ikke veldig iøynefallende ettersom Månen bare passerer gjennom Jordas halvskygge (ved totale og delvise formørkelser kommer derimot Månen inn i helskyggen).
Denne gangen vil nedre del av Månen bli dunkel når formørkelsen er som størst rundt klokka 20:10. Formørkelsen er synlig i hele Norge, forutsatt godt vær, selvsagt.
Fotomontasje av penumbral måneformørkelse. På kvelden 10. januar 2020 er det imidlertid nedre del av måneskiven som blir mørkere. Foto: T. Yalcin
2020 er generelt et dårlig formørkelsesår for oss i Norge. Det kommer bl.a. en ringformet solformørkelse 21. juni og en total solformørkelse 14. desember, men disse spektakulære himmelbegivenhetene er dessverre ikke synlige fra våre breddegrader.
Se hva som skjer!
Du får alltid oppdatert oversikt over alle formørkelser inneværende år på denne siden (data for 2020 legges ut ved årsskiftet):
Likeledes, hvis du er interessert i å observere planetene:
Informasjonen om himmelbegivenhetene er hentet fra den astronomiske håndboka Himmelkalenderen. Foruten nyttige himmeltips om planetene, formørkelser, meteorsvermer m.m. gir boka en lettforståelig og svært rikt illustrert innføring i astronomi. Utgivelsen feirer 15-årsjubileum med utgaven for 2020.
