Topp 10 bilder fra Himmelkalenderen 2021

Mer enn 140 fargesprakende astronomibilder er med å krydre det omfattende faktastoffet i boka Himmelkalenderen. Størstedelen av bildematerialet skiftes ut mellom hver utgave. Her presenterer jeg ti av mine favorittbilder (med beskrivelser) fra 2021-utgaven.

10. Tett på totaliteten

Eksperter på fotografering av solformørkelser og bildebehandling har her satt sammen bilder tatt like før og like etter den totale fasen under solformørkelsen 21. august 2017. Til venstre og til høyre sees bilder der Sola så vidt titter fram bakom Månen. I midten vises den totale fasen, da hele Sola er skjult.

Ved totale formørkelser blokkerer måneskiven det ekstremt sterke sollyset, slik at både forskere og mannen i gata kan studere den mye svakere koronaen, som er navnet på Solas ytre, tynne og supervarme atmosfære.

• Les også: Totale solformørkelser i Norge år 1900–2100

9. Rullende laboratorium på Mars

NASAs ett tonn tunge robotbil Perseverance ble skutt opp 30. juli i år, og skal etter planen lande på Mars 18. februar 2021 i det tidligere vannfylte Jezero-krateret. Perseverance har med seg 23 kameraer, spektrometer, bakkegjennomtrengende radar laget i Norge, værstasjon, helikopterdrone, to mikrofoner, kjernebor og en rekke andre analyseinstrumenter.

Det 49 km store Jezero-krateret ble valgt fordi det anses som et lovende sted for å finne organiske molekyler og andre potensielle tegn på mikrobakterielt liv. Det avanserte laboratoriet skal også teste teknologi for å produsere oksygen fra karbondioksid. Sistnevnte gass utgjør ca. 96 prosent av planetens tynne atmosfære. Framtidige bemannede ferder til Den røde planet vil trenge oksygen for både å puste og lage rakettbrennstoff til hjemreisen.

8. Lasershow i Atacamaørkenen

Kvaliteten på bakkebaserte observasjoner begrenses i stor grad av Jordas turbulente atmosfære. Urolige og raskt skiftende luftlag har nemlig en kraftig slørende effekt på bilder av himmelobjektene. For å kunne utnytte de stadig større teleskopene maksimalt har astronomer utviklet en finurlig teknikk kalt adaptiv optikk:

Forstyrrelser i bildet forårsaket av uroligheter i atmosfæren blir på mange moderne teleskoper korrigert opptil tusen ganger i sekundet med datastyrte, deformerbare speil. Resultatet er mye skarpere og mer nøyaktige observasjoner. De kraftige laserne vi ser på dette dronebildet av ESOs Very Large Telescope i Chile, er del av systemet som i sanntid analyserer luftlagene i den himmelretningen teleskopet peker i.

Bildet ble forresten nylig brukt i skrivebordsbakgrunnen for november.

• Les også: Ny teknologi gir teleskopene supersyn

7. En saga om is og støv

ESAs romsonde Mars Express har studert og fotografert Mars fra omløpsbane helt siden 2003. På dette bildet fra november 2006 ser vi kraftig vind som drar med seg støv fra de rustrøde dalene som skjærer gjennom iskappen på nordpolen.

Vår naboplanets rødlige farge skyldes den store mengden jernoksid (rust) på overflaten. Iskappen på begge polene er permanent og består hovedsakelig av vannis pluss en del frosset karbondioksid, også kjent som tørris. Atmosfæren er svært tynn, men vindene er likevel sterke nok til å skape støvstormer. Omtrent hvert femte jordår oppstår faktisk globale støvstormer, der hele planeten innhylles i et teppe av fine partikler.

6. Infrarød Jupiter

Mørke områder på dette infrarøde bildet fra Gemini North-teleskopet på Hawaii indikerer tykke skyer som blokkerer varmestrålingen fra Jupiters dypere atmosfærelag. Bildet er blant de skarpeste som noensinne er tatt av planeten i infrarødt lys med et bakkebasert teleskop.

Foruten Den store røde flekk har Jupiter en atmosfære som i synlig lys preges av en rekke lyse og mørke bånd ved ulike breddegrader. Også på lengre bølgelengder, altså i infrarødt lys, trer noe av dette mønsteret fram, skjønt utseendet er veldig forskjellig fra hvordan vi er vant til å se denne enorme gassplaneten. Observasjonene ble utført i april 2019 for å komplementere romsonden Junos nærstudier av Jupiter.

5. Great Melbourne Telescope

Great Melbourne Telescope (1,2-meters hovedspeil) ble installert ved Melbourne-observatoriet i Australia i 1869. Det ble oppgradert og flyttet til Mount Stromlo-observatoriet på 1950-tallet, og var i bruk helt fram til en voldsom skogbrann ødela det i 2003. Teleskopet er nå under restaurering i Melbourne for senere å kunne brukes til formidling- og utdanningsformål.

Dette fargelitografiet ble laget av selskapet M. & N. Hanhart i London. Det er basert på et fotografi tatt av Howard Grubb, som var sønn av Thomas Grubb, som bygde teleskopet i Irland i 1868.

4. Kjeglen og reveskinnet

Dette vakre himmelutsnittet stammer fra stjernebildet Enhjørningen, som ligger til venstre for Orion på himmelen. To stjernetåker med hvert sitt særegne utseende kjemper om oppmerksomheten: Kjegletåken nederst, og Reveskinnståken oppe til høyre.

Kjegletåken er en mørk absorbsjonståke bestående av kaldt, molekylært hydrogen og støv, som sees i silhuett mot en bakenforliggende lysende tåke.

De rødlige delene av Reveskinnståken skyldes hydrogengass som gløder fordi den tilføres energi i form av intenst ultrafiolett lys fra blå og meget varme stjerner i nabolaget. De blå områdene inn mot midten inneholder derimot store mengder kosmisk støv, som reflekterer lyset fra ovennevnte stjerner.

3. En halv million stjerner

Kulehoper er enorme ansamlinger av gamle stjerner. Gjensidige gravitasjonskrefter mellom de svært mange stjernene gir hopene en kulerund form med økende tetthet inn mot sentrum. Messier 3 i stjernebildet Jakthundene er en av de største og mest lyssterke kulehoper astronomene kjenner til. Den huser over en halv million stjerner, er omkring 11,4 milliarder år gammel og har en avstand fra Jorda på ca. 34 000 lysår.

Bildet er tatt av Romteleskopet Hubble og viser den innerste og tetteste delen av Messier 3. Bildets bredde er 2,8 bueminutter, mens hopens fulle utstrekning er mer enn 16 bueminutter. Fullmånens utstrekning på himmelen er til sammenligning 30 bueminutter.

2. Planeten der skyggen din alltid har selskap

NASA har laget denne morsomme plakaten for et fiktivt reisebyrå som formidler turer til fjerne planeter, her Kepler-16b. Kloden har neppe fast overflate slik tegningen antyder, men det er korrekt at den kretser rundt en dobbeltstjerne. Begge stjernene er mindre og kaldere enn Sola, og de kretser rundt hverandre med en omløpstid på ca. 41 dager. Planetens omløpstid rundt sine to soler er 229 dager.

• Les også: Planet oppdaget i den beboelige sonen rundt vår nærmeste nabostjerne

1. Total solformørkelse over astronomisk oase

2. juli 2019 inntraff en total solformørkelse som var synlig fra et lite område i Chile og Argentina. ESOs La Silla-observatorium, som ligger 2400 meter over havet i Atacamaørkenen i Chile, var så heldig å befinne seg i totalitetssonen.

Et tusentalls besøkende, deriblant Chiles president, kunne fra orkesterplass overvære dette spektakulære himmelfenomenet fra start til slutt. Denne fantastiske fotomontasjen viser hele formørkelsens forløp. I forgrunnen sees noen av teleskopene som holder til på denne fjerntliggende fjelltoppen. Bildet pryder for øvrig omslaget på 2021-utgaven.

PS: Neste totale solformørkelse på norsk jord kommer ikke før i 2061 (kun på Svalbard). Men allerede i juni neste år kan hele Norge oppleve en flott delvis solformørkelse.

I bokform

Bildene er hentet fra 2021-utgaven av Himmelkalenderen. Denne faktaspekkete, men lettleste astronomiske håndboka og almanakken er spesiallaget for norske forhold og kommer i et hendig pocketformat på 224 sider. Med denne holder du deg oppdatert på alt som skjer på himmelen gjennom året, i tillegg til at du får en rikt illustrert innføring i astronomi. Boka bestilles her på nettsiden.

Se også

• Gratis skrivebordsbakgrunner med kalender
• Er astrobildene bare juks?