Topp 10 bilder fra Himmelkalenderen 2024

Mer enn 140 fargesprakende astronomibilder er med å krydre det omfattende faktastoffet i boka Himmelkalenderen. Størstedelen av bildematerialet skiftes ut mellom hver utgave. Her presenterer jeg ti av mine favorittbilder (med beskrivelser) fra 2024-utgaven.

10. Dobbelthopen i Perseus

Hvis du har en god prismekikkert eller et amatørteleskop, bør disse to vakre stjernehopene stå på observasjonslisten din. Hopenes katalognavn er NGC 869 og NGC 884, skjønt de er bedre kjent under ett som Dobbelthopen i Perseus. De ligger omtrent 7500 lysår unna oss og er nokså unge, bare rundt 14 millioner år.

Bildet er tatt av en dyktig amatørastronom med et billig speilreflekskamera og et eldre teleobjektiv av god kvalitet. I tillegg er det brukt en motorisert montering, som følger objektet over himmelen mens bildet tas.

9. Uhyggelig forvarsel

Lyssterke kometer var skremmende fenomener før i tiden. De dukket plutselig opp på himmelen og ble ofte satt i sammenheng med en forestående ulykke eller tragedie. Her sees en illustrasjon fra ca. 1550 av en stor komet som ble sett på himmelen over Tyskland i 1401. En påfølgende pest i Schwaben ble koblet til kometen.

8. Perseverance og Ingenuity

Robotbilen Perseverance ankom Mars i 2021. Det rullende laboratoriet samler blant annet inn stein- og jordprøver, som skal hentes av en framtidig sonde og bringes tilbake til Jorda for inngående analyser. Forskere er spesielt interesserte i å se om det kan finnes tegn på tidligere liv der.

En eksperimentell helikopterdrone kalt Ingenuity fikk haik til Mars. Dronen sees mellom hjulsporene på denne selfien, som er satt sammen av flere enkeltbilder tatt med et kamera montert på Perseverances 2,1 meter lange robotarm.

7. Infrarøde Uranus

Romteleskopet James Webb har siden oppstarten i 2022 tatt mange forbløffende bilder, blant annet av eksotiske fenomener og vakre stjernetåker, se punkt 5 og punkt 2 nedenfor. Det har også blitt rettet mot nærmere objekter, deriblant gassplaneten Uranus.

Bildet er tatt i infrarødt lys (kunstige farger) og framhever trekk vi sjelden ser hos denne fjerne kloden. Uranus’ rotasjonsakse er nesten parallell med baneplanet, så planeten kretser i prinsippet «liggende» rundt Sola. Den snodige rotasjonen gjør at det lyse nordpolområdet og ikke minst ringene trer uvanlig tydelig fram.

6. Galakser i Indianeren

Spiralgalaksen NGC 7038 holder til i stjernebildet Indianeren på den sørlige himmelhalvkule. Tross avstanden på ca. 220 millioner lysår har Romteleskopet Hubbles skarpe blikk fanget en vell av detaljer i spiralarmene, deriblant rødlige stjernetåker, blå regioner med hoper av nydannede stjerner og brune bånd med kosmisk støv.

Bildet er et resultat av hele 15 timer med Hubble-observasjoner i ulike fargefiltre. Den lange eksponeringstiden gjør at mange fjerne og lyssvake objekter kommer til syne i bildets øvre og nedre kant. Tre–fire av dem er stjerner i vår egen galakse, resten er galakser som ligger mye lenger unna oss enn NGC 7038.

5. Gravitasjonsteleskop

Store massekonsentrasjoner kan forsterke og forstørre bakenforliggende objekter via en effekt kalt gravitasjonslinsing. Fenomenet ble forutsagt av Einsteins generelle relativitetsteori fra 1915. På dette infrarøde bildet fra Romteleskopet James Webb har gravitasjonskraften fra en galaksehop (de hvite objektene) fungert som en kosmisk linse og forstørret blant annet en spiralgalakse som ligger hele 9,6 milliarder lysår unna Jorda.

Den røde trekanten ovenfor midten er faktisk to kraftig forstørrede avbildninger av nevnte galakse. Andre sterkt forvrengte galakseavbildninger er også synlige, jf. de tynne, rødlige buene. Astronomer bruker altså ikke bare store teleskoper, men også gravitasjonslinser som dette for å studere ekstremt fjerne objekter.

4. Ulug Beg-observatoriet i Samarkand

Dette er et maleri av nyere dato av observatoriet til sultanen og astronomen Ulug Beg i byen Samarkand i dagens Usbekistan. Ulug Beg ble av mange lærde ansett som 1400-tallets viktigste observasjonsastronom.

Observatoriet stod ferdig rundt 1429, men ble dessverre jevnet med jorden allerede i 1449 i kaoset som fulgte etter at Ulug Beg hadde blitt myrdet av sin egen sønn. I dag finnes et museum på stedet, der en kan se restene av grunnmuren og den nederste delen av den enorme halvsirkelen som ruver i bakgrunnen på maleriet. Denne såkalte kvadranten var kledd i marmor og ble blant annet brukt til å gjøre meget nøyaktige målinger av himmelobjektenes høyde over horisonten.

3. Meteorsverm, Melkeveien og fire planeter

Astrofotografen Petr Horálek har med dette bildet, som er satt sammen av mange enkelteksponeringer, slått flere fluer i en smekk. Øverst krysser Melkeveibåndet synsfeltet, et stort antall meteorer skyter ut fra et himmelområde litt under midten av bildet, og nederst stråler de meget lyssterke planetene Venus og Jupiter. Mars og Saturn skinner mye svakere, men de er likevel sterkere enn de fleste stjerner.

Meteorene skyldes meteorsvermen Eta Akvaridene, som har maksimum i begynnelsen av mai hvert år. Svermen er mest interessant for de som bor sør for ekvator. Bildet er tatt nær San Pedro de Atacama, en liten by som ligger drøyt 2400 meter over havet i nordlige Chile.

I håndboka Himmelkalenderen får du hvert år full oversikt over bl.a. meteorsvermer og planetenes synlighet fra Norge.

2. Ørnetåken i infrarødt lys

Disse søylene av gass og støv nær midten av Ørnetåken i stjernebildet Slangen har fått kallenavnet «Pillars of Creation», på norsk «Skapelsens søyler». De er et godt eksempel på de søylelignende strukturer som oppstår i enorme gass- og støvskyer hvor stjerner fødes. Intens ultrafiolett stråling og kraftige stjernevinder fra nydannede stjerner blåser vekk mindre tett materiale fra nærområdet sitt og gir opphav til disse billedskjønne formasjonene.

Bildet er det tredje på denne Topp 10-listen som er tatt med Romteleskopet James Webb. Teleskopet er designet for å observere infrarødt lys, altså stråling med noe lengre bølgelengder enn det vårt menneskelige øye kan registrere.

1. Fullmåne over Kitt Peak-observatoriet

Denne scenen trenger ingen lang forklaring. Fotografen har her fanget fullmånen bak det største teleskopet ved Kitt Peak-observatoriet i Arizona i USA. Teleskopet inni domen har for øvrig en speildiameter på fire meter og brukes for tiden til å samle inn lysspektra av mange titalls millioner galakser. Formålet er å lage et tredimensjonalt kart av universet, som skal gi mer kunnskap om den mystiske mørke energien som fyller universet og får det til å utvidere seg stadig raskere.

Med litt hell eller planlegging og et kamera med zoom kan alle ta spektakulære bilder av Månen, gjerne med et interessant motiv i forgrunnen. Månen er et vakkert objekt, men faktisk en av observasjonsastronomenes hovedfiender: Dens kraftige skinn påvirker mange vitenskapelige observasjoner negativt. De to andre hovedfiendene er dårlig vær og menneskeskapt lysforurensning – sistnevnte både på bakken og i økende grad på himmelen i form av tusenvis av reflekterende kommunikasjonssatellitter.

En beskåret versjon av blinkskuddet pryder omslaget på 2024-utgaven.

I bokform

Bildene er hentet fra 2024-utgaven av Himmelkalenderen. Denne faktaspekkete, men lettleste astronomiske håndboka og almanakken er spesiallaget for norske forhold og kommer i et hendig pocketformat på 224 sider. Med denne holder du deg oppdatert på alt som skjer på himmelen gjennom året, i tillegg til at du får en fyldig og rikt illustrert innføring i astronomi. Boka kan bestilles her på nettsiden.

Se også

• Gratis skrivebordsbakgrunner med kalender
• Er astrobildene bare juks?