Planeter og himmelbegivenheter i januar 2025
I Himmelkalenderens håndbok så vel som veggkalender finnes månedlige himmelguider med norsk kalender, beskrivelse av planetenes synlighet, liste over aktuelle himmelbegivenheter og detaljert informasjon om utvalgte hendelser. Her er en smakebit på hva starten av 2025 har å by på.
Aller først er det viktig å understreke at Himmelkalenderens håndbok har fyldig introduksjon for ferske himmeltittere, der sentrale begreper forklares med tekst og figurer. Veggkalenderen har en kort, forenklet introduksjon. Begge produktene er laget for at både mannen i gata og den mer erfarne hobbyastronomen skal ha nytte av de månedlige himmelguidene.
Teksten og bildene under er hentet fra 2025-utgaven av håndboka. Enkelte ord og uttrykk vil være ukjente for nybegynnere, men disse er altså grundig forklart i et eget kapittel. All informasjon er tilpasset Norges breddegrader. Bruk av kikkert/teleskop er ikke nødvendig.
 |
 |
|---|
Her er Himmelkalenderens guide for årets første måned:
Helligdager
1. jan.: 1. nyttårsdag
Flaggdager
1. jan.: 1. nyttårsdag
21. jan.: Prinsesse Ingrid Alexandra (f. 2004)
Planetene i januar 2025
MERKUR: Så vidt synlig i Sør-Norge helt i starten av måneden, svært lavt i sørøst før soloppgang. Ikke observerbar i Nord-Norge. (−0,4 mag, 6″ og 78% fase den 1. jan.)
VENUS: Skinner kraftig på sørvesthimmelen fra solnedgang til utpå kvelden. (−4,6 mag, 26″ og 48% fase den 15. jan.)
MARS: Lett synlig med sin sedvanlige rødoransje glød fra sent på ettermiddagen i nordøst-øst til morgengry i vest-nordvest. Står høyt i sør ved midnatt. I opposisjon 16. jan. med lysstyrke på −1,4 mag og utstrekning på 15″.
JUPITER: Sees fra det mørkner i øst-sørøstlig retning til litt før morgengry i nordvest. Stråler høyt på sørhimmelen på kvelden. (−2,6 mag og 46″ den 15. jan.)
SATURN: Synlig på ettermiddagen og tidlig kveld i sør og senere sørvest. Okkulteres av Månen 4. jan. og står nær mye mer lyssterke Venus i dagene rundt 18. jan. (1,1 mag og 16″ den 15. jan.)
PS: Uranus og Neptun lyser for svakt til å kunne sees med det blotte øye. Beskrivelser og letekart for å lokalisere dem med kikkert eller teleskop finnes i kapittelet «Planetenes vandringer». Begivenheter som involverer de ulike planetene fås i de påfølgende avsnitt.
Begivenheter i januar 2025
| Dato | Begivenhet |
|---|---|
| 03 | Venus 2,3° N for Månen ca. kl. 16 |
| 03 | Meteorsvermen Kvadrantidene kl. 16 og utover kvelden (meget lav radiant) |
| 04 | Jorda nærmest Sola (0,983 AU) |
| 04 | Månen okkulterer Saturn fra ca. kl. 18:30 |
| 05 | Månen okkulterer Neptun fra ca. kl. 15:20 (kikkert kreves) |
| 07 | Voksende halvmåne kl. 00:56 |
| 08 | Månen nærmest Jorda: 370 173 km |
| 10 | Venus ved største elongasjon: 47,2° Ø |
| 10 | Stjernehopen Pleiadene 0,4° N for Månen ca. kl. 03 |
| 10 | Jupiter 4,9° S for Månen ca. kl. 21 |
| 13 | Pollux (stjerne) 2,8° N for Månen ca. kl. 23 |
| 13 | Fullmåne kl. 23:27 |
| 14 | Mars 0,5° N for Månen ca. kl. 05 |
| 16 | Mars i opposisjon |
| 18 | Avstand Venus–Saturn: 2,2° ca. kl. 17 |
| 18 | Avstand Jupiter–Aldebaran (stjerne): 5,0° ca. kl. 21 |
| 21 | Månen lengst fra Jorda: 404 299 km |
| 21 | Spica (stjerne) 0,8° N for Månen ca. kl. 05 |
| 21 | Avtagende halvmåne kl. 21:31 |
| 23 | Avstand Mars–Pollux (stjerne): 2,3° ca. kl. 19 |
| 29 | Nymåne kl. 13:36 |
Merknad: Enkelte begivenheter omtales nærmere nedenfor. Hvis det er ord eller uttrykk du er usikker på, ta en titt i bokas fyldige introduksjon eller i ordforklaringene.
Nærblikk i januar 2025
Figur: Stellarium og J.-E. Ovaldsen
4. jan.: Månen okkulterer Saturn
Tidlig på kvelden passerer Månen foran Saturn. Okkultasjonen varer en times tid. Innad i Norge er det lite variasjon i tidspunktene for når planeten begynner å forsvinne bak Månen og senere dukker opp igjen.
| By | Start | Slutt |
|---|---|---|
| Oslo | 18:30 | 19:34 |
| Trondheim | 18:30 | 19:31 |
| Tromsø | 18:32 | 19:27 |
Begivenheten kan observeres med det blotte øye. Bruker du teleskop, vil du nær Saturn kunne se stjernen 85 Aqr (ca. 6,7 mag) og noen få av ringplanetens mange måner. Disse objektene vil ikke framstå like sterke som de gjør på den runde figuren til venstre, som viser situasjonen like før ringplaneten forsvinner bak den mørke delen av måneskiven.
5. jan.: Månen okkulterer Neptun (kikkert kreves)
Mindre enn et døgn etter okkultasjonen av Saturn er det Neptuns tur. Dette er en av ytterst få begivenheter som forutsetter bruk av kikkert eller teleskop. Fordi Neptun er så lyssvak, spesielt sammenlignet med Månens intense skinn, er det neppe mulig å se planeten hvis den opplyste måneskiven (34% fase) også er i teleskopets synsfelt.
Spesielt interesserte nord i landet kan prøve å ta en titt før den blågrønne planeten forsvinner bak Månens skyggeside, jf. figuren og tidtabellen under. Pass på at den opplyste delen av Månen holdes utenfor teleskopets synsfelt. Observatører i Sør- og Midt-Norge vil oppleve at himmelen er temmelig lys i starten av okkultasjonen.
Figur: Stellarium og J.-E. Ovaldsen
| By | Start | Slutt |
|---|---|---|
| Oslo | 15:20 | 16:12 |
| Trondheim | 15:23 | 16:17 |
| Tromsø | 15:36 | 16:26 |
16. jan.: Mars i opposisjon
Denne måneden er Den røde planet i opposisjon og kan observeres hele kvelden og natta. Mars har en relativt avlang bane, og ved denne opposisjonen er avstanden fra Jorda ganske stor, noe som betyr at planeten framstår nokså liten: bare knappe 15″, sammenlignet med nesten 26″ på sitt aller største. Et godt teleskop og gunstige observasjonsforhold er nødvendig for å kunne skimte overflatetrekk.
Figur: Stellarium og J.-E. Ovaldsen
18. jan.: Venus og Saturn i pardans
Fra mørkets frambrudd til tidlig kveld i januar har Saturn selskap av svært lyssterke Venus på sørvesthimmelen. Minste avstand mellom planetene er 2,2° den 18. jan.
Hvor stor avstand er egentlig 2,2°? For ferske himmeltittere er det nyttig å memorere tipset som står i himmelguidens introduksjon, nemlig at en halv grad er samme utstrekning som fullmånen har på himmelen, mens en hel grad tilsvarer bredden av lillefingeren din holdt på strak arm.
Fyldige forklaringer og innføring i astronomi
Himmelkalenderens håndbok har utførlige forklaringer av alle astronomiske ord og begreper som anvendes i månedsoversiktene. I tillegg får leseren ulike årsoversikter, stjernekart, informasjon om stjernekikkerter og ikke minst en lettforståelig og svært rikt illustrert innføring i astronomi (Sola, kometer, planetsystemet, stjerner, galakser, universets utvikling m.m.). Innføringen tar opp størstedelen av boka.
Heng en astronom på veggen
Informasjonen om himmelbegivenhetene og planetene er noe kortere og enklere på Himmelkalenderens veggkalender. Her kan du se hvordan veggkalenderens oppslag for januar 2025 ser ut:
Mer informasjon
Tekst og bilder © Jan-Erik Ovaldsen og Himmelkalenderen (Månelys forlag)
